På middagsbordet vårt i går stod det et nydelig fiskemåltid. Dessverre var ikke denne fisken dyrket frem gjennom vårt eget fiskeprosjekt. Den var kjøpt på markedet i Neftchala, helt sør i landet. Vi har vært på tur for å se på mulighetene for å skaffe yngel til fiskedammer. Det er der landets største fiskeoppdrettsanlegg er lokalisert. 

Norwegian Humanitarian Enterprice (Normisjon i Aserbajdsjan) startet opp med en selvgravd dam i landsbyen Nich. Det var tidligere utsending Jostein Husa som klekket ut ideen. Det ble satt ut fisk der, og etter et år var den blitt passelig stor til å kunne legges på grillen. Denne dammen har fungert som en slags demonstrasjonsdam, og det ble satt ut ny fisk der på vårparten i fjor. Jasha, eieren, fikk dekket utgiftene til ny fisk mot at han skulle stille opp og vise fram prøveprosjektet til folk som var interessert. 

Målsettingen for fiskeoppdrettsprosjektet er å se på mulighetene for oppdrett i jorddammer. Karpe, ørret og noen forskjellige lokale fiskeslag kan være aktuelle. Hensikten er videre å hjelpe småbønder og vanlige folk til i første omgang å få en attåtnæring. Dersom prosjektet lykkes kan de som har interesse og kapasitet gjøre noe mer ut av det og kanskje kan det bli fulltidsarbeid for noen. 

I Nich, der vi har prøvedammen, er det nå også gravd ut en dam hos Alexander, elektriker og bonde. Og det er andre dammer også på gang, blant annet i nabofylket til Sheki; Oguz. Der har ordføreren vært med på å peke ut flere aktuelle steder, en helt ferdig dam og to vannforekomster der det kan graves ut dammer. 

Etter hvert som dammer blir klargjort, begynner det å haste med å få tak i småfisk til å sette ut. Problemet er at det er få settefiskanlegg i drift etter sammenbruddet som skjedde i næringen da Sovjetunionen falt sammen. Og de få som er igjen har ikke lov å selge til kommersiell drift. 

I utgangspunktet fikk prosjektet en avtale med et settefiskanlegg i fylket. Den varte til fylkesordføreren av en eller annen grunn la ned forbud mot at de kunne levere til oss. 
Nå ser det imidlertid ut til at det kan ordne seg med en leverandør i Neftchala. Neftchala ligger sør i Aserbajdsjan og det er et stykke å reise dit, men det er verdt det. 

Ordføreren i Sheki har også uttalt seg positivt om det vi prøver å få til på dette området. Kanskje var det han som fortalte Namiq om at vi hadde noe på gang, og sendte han til oss. Namiq er en ung mann som vår organisasjon nylig har inngått en avtale med. Han driver oppdrett i noen store dammer som bestefar-generasjonen gravde ut i en landsby ikke så langt fra Sheki by. Da han kom til oss med sine behov for å gjøre noen investeringer på anlegget sitt, skjønte vi fort to ting: Dette var for store summer til at han kunne få lån gjennom mikrokredittfondet. Og for det andre: Her var det muligheter for å få til en gjensidig avtale. Kanskje kunne dette løse problemet med den manglende yngelen? 

Namiq fikk et rentefritt lån, som skal betales tilbake etter tre år. Og i avtalen står det nedfelt at han skal selge yngel til de bøndene som får gravd seg dammer gjennom vårt fiskeoppdrettprosjekt. Problemet er bare at han for øyeblikket ikke har yngel for salg. 
Men han arbeider iherdig. Han deler av dammene med vegger med dører i som han kan heve og senke, på denne måten kan han tappe ut vannet og dermed få tak i slakteferdig fisk. 
Og han vil også bygge seg ett enkelt klekkeri så han kan stryke fisken selv og få fram rogn som han vil dyrke frem til settefisk. Hans visjon er å skape arbeidsplasser til bygda si og han håper også at han etter hvert kan legge til rette for turisme. 

Oppdrett i Kaukasus er helt annerledes enn i Norge med sine store anlegg langs kysten. 
Under Sovjetunionen var her også store industrielle anlegg der en fòret med med ferdigfòr, men i dag preges næringen av relativ enkel drift i jorddammer der det fòres med slakteavfall fra husdyrhold, enkelte typer gress og grønnsaker. Eller at fisken rett og slett spiser naturlig fòr som finnes i dammen; vekster, småfisk og mark. 

På denne måten blir næringen ikke særlig kostnadskrevende. Og siden det er god pris på fisk, kan dette bety en kjærkommen inntektskilde for småbønder som ellers knapt får endene til å møtes. 
Vi håper bare ikke det går som i Norge, der det i dag er storkapitalen som rår og inntekten ikke i ønsket grad kommer landsbygdene til gode. 
----------------------------------------------------------- 

Tekst: Ruth Ingrid Ulstein Bøe og Arne Bøe 
Foto: Arne Bøe